Boka Tao Te Ching inneholder til sammen 81 tekster i verseform, poetisk utformet av kineseren Lao-tzu (Laozi – Gamle Mester) en gang rundt år 500 før vår tidsregning.

Legenden forteller at Lao-Tzu bestemte seg for å forlate landet Chou etter å ha levd der lenge og sett dets begrensninger. Da han kom til grensen, møtte han en vakt som sa: Ettersom du skal reise, min herre, kan du ikke først skrive en bok for å lære meg kunsten å leve? Lao-tzu skrev da sin bok om Tao (Dao), og reiste sin vei uten å sette andre spor etter seg enn de tekstene denne boken består av.

Tao Te Ching (Boken om veien) inneholder grunntekstene i den filosofiske tenkningen Taijiquan bygger på.

Begrepet Tao betegner den ytterste, evige og kreative realitet som er alle tings kilde, mens tê betegner manifestasjonen av Tao i alle ting.

Her er et eksempel, fra kapittel 67, oversatt til engelsk av Stephen Mitchell (1996)

Some say  that my teaching is nonsense.
Other call it lofty but impractical.
But to those who have looked inside themselves,
this nonscense makes perfect sense.
And to those who put it into practice,
this loftiness has roots that go deep.

I have just three things to teach:
Simplicity, patience, compassion.
These three are your greatest treasures.
Simple in action and in thoughts,
you return to the source of being.
Patient with both friends and enemies,
you accord with the way things are.
Compassionate towards yourself,
you reconsile all beings in the world.